75

I morgen skal jeg sitte ni og en halv time på buss, og håper ikke på noe annet enn drittvær og ti grader. Jeg pakker helt sikkert med meg for mange klær og for få bøker -det er et kjent fenomen hos meg- men uansett ser listen over sommerlektyren slik ut:

Kimen - Tarjei Vesaas
Prosessen - Franz Kafka
Modesty Blaise; Cry Wolf, Modesty Blaise; The Inca Trail - Peter O'Donnell
Genanse og Verdighet - Dag Solstad
East of Eden - John Steinbeck

Hva skal dere lese i sommer? Evt hva skal dere i sommer.
Ønsker alle en fin sommer!

The night shines like the day

Jeg har praktisk talt tatt sommerferie, og den blir lang. Lang nok til å slanke boklisten min betraktelig, sikkert meg også. Lang nok til å bake kjeks klokken ett på en mandag, lang nok til å tegne [nesten] hver dag. To nye Moleskine notatbøker med blanke sider og en liten bok av Dan Price kom i posten i dag, og jeg har tre filmer klare til fremkalling (ikke spør hvordan jeg skal få råd til det).

I går dro jeg på fotosafari. Jeg fant en sofa, to biler, blomster, sykkelhjul uten hjul og slanger; hva heter det?, kardemommeby på et hus, ting man ellers ikke ville lagt merke til før jeg gikk tom for batteri. Rakk å treffe en hjemløs med en stor dreads før jeg gikk tom for film.

Jeg har farget håret i en heldekkende farge, som du ikke kan se på bildet. Brunt er tydeligvis ikke på moten i sommer, så nå kan jeg være fisk mot strømmen litt til, alle vet jo at rødt hår om sommeren er no-no.

I skapet har jeg minst én dongeribukse som kan klippes til shorts og mange t-skjorter som kan klippes i og syes om. I dag tidlig tok jeg en joggetur for første gang på et par uker og var klar til å spy etter 15 minutter. Jeg burde henge en lapp på skapet som minner meg om hvor mye de nye joggeskoene kosta.

Dette behovet for produktivitet kan begrunnes slik:
1) Sommerfeber
2) Insomnia
3) Lett mani
Alle er sikkert utløsende faktorer. Mest sannsynlig #to og tre.

She filled her plate with fear

Jeg har skrivesperre.
Alt som foregår i hodet mitt er langt for privat til å publiseres på Internett, og siden jeg ikke lever et spesielt spennende liv, sitter jeg igjen med ingenting å blogge om.

Tankene mine lar ikke meg puste og jeg kveles av angst.
Det som følger under er uredigert tankespinn. Finnes ikke interessant.

Jeg lever ikke et spennende liv.
I dag gikk jeg på garasjesalg, hvor jeg brukte 40 kroner på et par vintage Ray Ban-solbriller og et filter til 50mm objektiv (hvilket jeg ikke har). Etterpå vasket jeg leiligheten og satt inne resten av dagen selv om det var sol.
Jeg spiste en kiwi til frokost, en salat -bestående av isberg og rødkål- og et kvart rundtstykke til middag. Litt smågodt og potetgull har også blitt fortært, sammen med kraftig skyldfølelse.

13 bøker står uleste i bokhylla mi. Hittil i år har jeg lest hele sju bøker.
På mandag skal jeg på jobb, på torsdag har jeg legetime.
Det er tydelig jeg står på stedet hvil.

Jeg skriver ingenting av betydning, hva dikt og andre littærere tekster angår. Ikke synger eller spiller jeg, ikke skriver jeg nytt låtmateriale. Tankene mine går med til en ting, utelukkende en ting. Det har gått år på år og jeg har ikke tenkt noe annet, ikke noe annet har fått så stor plass og jeg vil gi det mer plass. Så forbannet dysfunksjonell er jeg.

Foto: Ukjent

Sitting, waiting, wishing

Når man forbereder seg på det verste, ikke tør håpe på det beste fordi fallet ville vært for stort om det verste skulle skje, blir gledefølelsen mye større over ha opplevd det beste.
Kronglete formulert av en forfatterspire, men jeg har, for øyeblikket, ikke helt bakkekontakt. Svarbrevet fra Skrivekunstakademiet kom i dag, og jeg tenkte først at det var jo litt for tynt til å være et bra svarbrev.
Jeg kom inn.
Jeg er en av 12
og det er så stort at jeg ikke tør tenke på det,
men det er dette jeg vil. Kjenner det på kroppen;
kjenner en lettelse, en spenthet som ikke knytter seg smertefullt nedover ryggraden.
Angsten tar meg tidsnok, men for første gang på mange år har jeg tatt ett skritt fram, ingen tilbake.

Zen

Jeg fikk en oppvåkning etter å ha lest Lao Tsu, og nå kjenner jeg meg helt balansert i min ikke-aksjon.

56
Those who know do not talk.
Those who talk do not know.

Keep your mouth closed.
Guard your senses.
Temper your sharpness.
Simplify your problems.
Mask your brightness.
Be at one with the dust of the earth.
This is primal union.

He who has achieved this state
Is unconcerned with friends and enemies,
With good and harm, with honor and disgrace.
This therefore is the highest state of man.

Det er ikke jeg som er totalt ignorant, det er ikke mine ord som er tomme. Om dette ikke gir mening - det er meningen.

Something real

Du kjenner sikkert følelsen av å beundre noen eller ha litt ærefrykt for noen som har inspirert deg. Du vet, når man møter slike personer vil man gjerne virke avslappet, har kontroll over ansiktsmusklene, ikke rødme, nesten være kalkulert. Ikke jeg - jeg snubler i tunga mi, snakker muligens i fistel, smiler for mye og føler generelt som om noen har plukka av meg lemmene og satt de på igjen feil når jeg møter Frode Grytten.

Jeg spurte om å få hilse på ham, som om jeg var av viktighet og måtte håndhilse. Jeg fikk signatur i den ene boka mi, men ikke den nye for jeg er en av de tåpelige som går på boklansering og ikke kjøper boka det er snakk om. I stedet for å spørre om å få hilse på ham, kunne jeg sagt hvor utrolig mye han har inspirert meg, at det var han som fikk meg til skrive dikt på nynorsk og lese Haruki Murakami.
Ordene sitter ikke løst i dag, kjenner jeg.

Frode Grytten-signatur jeg skulka skolen for å få.

Wasted

Det er mulig jeg har gjort noe helt fantastisk søkt, jeg var i et øyeblikk høy på meg selv og sendte avgårde en søknad til Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Skrivekunstakademiet tar inn type 12 studenter og hvordan jeg fikk det for meg at jeg står en sjanse er uvisst.
Hvilken dato er det i dag? Jo, 15.april.
Om jeg ikke kommer inn på UiB eller SA, så er det ikke lite typsik meg at jeg ikke har noe annet å falle tilbake på.

Alt biter en i ræva til slutt, som for eksempel at
jeg er helt idiot med penger
og
ikke er i stand til å jobbe fulltid om jeg ikke får skoleplass.